Category Archive

Har du noen gang tenkt på å starte din egen blogg, men aldri helt kommet igang med å overføre teori til praksis? Nå kan jeg si at det ikke er noe problem å skaffe deg egen blogg. Et eksempel er Blogger.com som praktisk talt kan få deg klar til å starte posteringer på et par minutter (eller raskere…), og andre lignende tjenester ligger klar og venter på deg. Så spørsmålet er altså ikke om du kan sette opp din egen blogg, men heller i retning om det tjenestetilbyderen faktisk tilbyr deg er nok for deg…

Det er (noe jeg har blitt smertelig klar over via egne erfaringer) utrolig viktig å legge en solid plan for hvordan og hva du har tenkt å bruke bloggen til. Har du kun enkle tanker om bloggen, slikt som en postering av og til til venner og kjente evt. uten så mye tenkt mening bak det hele, er det i de fleste tilfeller nok med de grunnelementene som de aller fleste gratis bloggtjenester tilbyr (med hensyn til funksjoner og plass). Hvis du derimot har større og mer seriøse planer for bloggen din har du ikke noe annet valg enn å sette deg ned å sette opp klare retningslinjer for hvordan du vil ha bloggen din (både med hensyn til innhold og utseende).

Noen tanker kan være:

1. Hva slags innhold skal jeg produsere og for hvilken målgruppe?
2. Hvor hyppig skal posteringen være og skal posteringen dekkes av flere enn meg? (her er det også viktig å trekke inn plassen bloggtjensten tilbyr)
3. Hvilke funksjoner vil jeg ha på bloggen min (her er det viktig å sette seg inn i en brukers ståsted for å finne en best mulig balanse mellom funksjonalitet og brukervennlighet)
4. Hva slags design skal bloggen ha (her er også brukervennlighet et viktig tema)
5. Skal du hoste bloggen selv eller la den ligge på bloggtjenestetilbyderens server (igjen er plass et viktig emne)

Et veldig viktig tema på en blogg er dens nåværende funksjoner, og eventuelle fremtidige funksjoner samt om du selv kan implementere funksjoner. Her har du to tjenester som WordPress.com og Blogger.com hvor den ene har en masse funksjoner allerede implementer og flere kan installeres via plugins, mens Blogger.com har lite funksjoner, men store muligheter til å implementere funskjoner selv noe WordPress i større grad mangler. Plass er også noe å ta hensyn til. Blogger tilbyr 300 MB til bilder mens WordPress tilbyr ca 25 MB, Blogger er kanskje mest å foretrekke hvis du ikke vil hoste selv men likevel vil bruke mye bilder i bloggen din. I dette tilfellet må man altså ta hensyn til både plass og funksjoner og valget må falle på det alternativet som gagner deg best utifra de målene for utseende, funksjoner, hyppighet på blogg (lagringsplass), samt andre ting, du på forhånd har satt opp.

Deretter er det bare å blogge løs…

Lykke til!

Hvis det er noe du lurer på uavhengig av kategori (innenfor en viss rimelighet), er det bare å stille spørsmålet ditt til wikiHow og det vil være en god mulighet for at løsningen dukker opp. Hvis du ikke helt vet hva du skal spørre om kan du lete igjennom de ulike kategoriene og underkategoriene til disse igjen. Her kan du finne svar på alt fra hvordan skrive haikudikt til hundeopplæring, og selvfølgelig svar innen emnet data og elektronikk som kanskje mer er mitt felt.

Det som er den største fordelen med wikiHow er det direkte svaret og veiledningen som blir gitt, istedet for lignende nettsteder som About.com hvor hjelpen ikke alltid er like lett å finne pga litt uoversiktlighet. About.com er kanskje til gjengjeld større i omfang, så det er muligens større mulighet for å finne kategorien din der enn hos wikiHow. Likevel, hvis kategorien befinner seg innenfor et relativt vanlig område, vil det nok være dekket av wikiHow også.

På det nåværende tidspunkt har wikiHow 7556 artikler skrevet og vedlikeholdt av frivillige (derav Wiki), og er et godt startsted for de som leter etter en løsning.

OBS! Siden er på engelsk.

Jeg tok ved en tidligere anledning opp muligheten for å radikalt endre innstillingene (eller omkalfatre, om du vil) PCen slik at den ved endt oppsett vil blir radikalt mye raskere både i oppstart, og virke, samt at den ville kunne holde seg slik over lengre tid. Jeg nevnte ved samme anledning at jeg ikke hadde fått testet denne muligheten selv, men at jeg skulle ta det som et prosjekt når tiden var moden. Er tiden moden? Vel, nysgjerrigheten tok vel heller overhånd slik at prosjektet ble iverksatt mye tidligere enn forventet, og resultatene skal jeg presentere i det følgende.

Jeg fulgte i utgangspunktet gjennomgangen (du kan selv se den her) til punkt og prikke, med unntak av BIOS-støtte av USB 2.0 og forkortelse av Windows-mappen (til kun XP). Jeg endte ikke akkurat opp med en maskin som startet på seks sekunder, men rask var den, blant annet siden registeret ble kuttet radikalt ned, samt andre instillinger som alle kuttet andre unødvendigheter ved min bruk av Windows XP. Det er selvfølgelig flere muligheter for dem som vil tweake videre (og jeg har fundert litt på det, men sett meg fornøyd, intil videre).

Dette er ikke første gangen jeg har tweaket maskinen for å få større ytelse, men det er første gangen jeg har sett en så omfattende ‘tweakeplan’, om jeg kan benytte slikt et ord. Det var imidlertid ikke selve instillingene som fikk meg til å heve øynebrynene, men heller den måten forfatteren av gjennomgangensartikkelen hadde valgt å dele opp harddisken (eller harddiskene) på. for å illustrere skal jeg vise hans plan for dette området:

Stasjon C: gjør du til System og partisjonerer til 6GB
Stasjon D: gjør du til Programmer og partisjonerer til rundt 15GB
Stasjon E: gjør du til Data og partisjonerer til alt fra 10 til 200GB
Stasjon F: gjør du til Temp og partisjonerer til 2-5GB

Han har altså valgt å legge Windowsinstallasjonen til C-partisjonen, hvilket i seg selv ikke akkurat er revolusjonerende, men for at Windows XP skal være best mulig optimert kan ikke den samme partisjonen bli offer for stadige endringer i plassmengden. Dvs at det kun skal være Windows XP installert på C-partisjonen og ingenting annet, og dermed blir programmene (i Programfiler-mappen) flyttet til en egen partisjon (D-partisjonen), mens alle mapper med midlertidig innhold (bortsett fra midlirtidige internettfiler) blir flyttet til F-partisjonen (eller Temp). Dermed blir det lett å holde selve Windowsinstallasjonen optimert og rask, samtidig som man ikke mister noen funksjonalitet pga dette.

Jeg har her som et tillegg i ettertid valgt å installere et program for vedlikehold av Temp-delen og ikke minst registeret (CCleaner), samt at jeg har installert et defragmenteringsprogram slik at jeg kan sette det til å automatisk defragmentere de ulike partisjonene på ulike dager (eller netter i mitt tilfelle). Dette hjelper til å holde maskinen i god form, og forhåpentligvis vil dette holde i lengre tid siden jeg ikke akkurat er så keen på å gjennomføre denne tweakerunden igjen på en god stund ennå.

Som en oppdatering til verktøyene jeg har valgt til å løse mine oppgaver, vil jeg bare nevne at jeg på ingen måte hevder at CCleaner og mitt defragmenteringsverktøy Q&Q Defrag Professional Ed. 4 er det beste alternativet for å løse disse oppgavene. De valt bare naturlig i hendene på med på det rette tidlpunkt og jeg er foreløpig fornøyd med hvordan de løser oppgavene sine.

Er det noen som har spørsmål angående dette emnet, så bare send mail eller post en kommentar.

Nei, dette er ikke et fjernstyringsprogram via nettleser, eller lignende, for dem a dere som tolket tittelen slik. Det er faktisk mye enklere enn som så. Nå kan du nemlig gi makinen din enkle kommandoer via e-post. Dette forutsetter salvsagt at maskinen er konstant tilkoblet Internett, noe som igjen normalt vil forutsette at du har bredbånd. Hvis dette imidlertid er på plass vil du kunne bli mye mer fleksibel iforhold til å reise og likevel ha kontroll over maskinen som står står hjemme. Jeg kommer i følgende del til å referere til to ulike metoder innenfor dette felt.

Under en av mine blogglesninger kom jeg over et innlegg i Lifehacker som refererte til Tim Mathesons artikkel “how to remote shutdown your Windows XP machine with a text message and Outlook” fra Tim Matheson - Technology blog. Hans artikkel tok opp muligheten for å kunne sende en tekstmelding (SMS) som e-post til din maskin, og via en forhåndskonfigurert regel i Outlook som utløser et batchprogram kan dette bli et springbrett til å utføre forskjellige kommandoer. I Tim Mathesons tilfelle er det kommando for å slå av maskinen via SMS som blir tatt opp.

En annen artikkel, som jeg kom på jeg hadde vært innom ved en tidligere anledning, er Hjelperdeg.nets artikkel “Start Norton LiveUpdate via Outlook (fra din mobil)“. Denne er noe enklere i sitt oppsett, og du slipper å benytte batch-filer for å få det til å fungere. Funksjonen er veldig ok i de tilfeller hvor du har hørt om et nytt og illevarslende virus mens du er på reise og vil oppdatere maskinen din som står hjemme, koblet til internett. Dette kan også gjøres via SMS, og selvfølgelig også e-post. Funksjonen er den samme, men i de tilfeller hvor du selv ikke har tilgang til Internett er SMS et enkelt alternativ.

I tillegg til disse metodene er det nok mange mulige måter å benytte denne fjernstyringsmetoden. Den viktigste regel er at hvis du kan starte en prosess via en regel i Outlook eller eventuelt via en batch, så kan du også benytte dette innenfor fjernkommando. Hvis jeg skulle komme over flere alternative metoder, så skal jeg selvsagt poste dem poste dem som en oppdatering til denne posten.

Lørdagsprogrammet i dag blir litt utenom det vanlige. For det første, er det ikke et enkelt program men en haug med programmet. For det andre blir det ingen enkeltomtaler av et program. Jeg kom nemlig over to lister, presentert av eConsultant.com, den ene med freeware og den andre med open-source. Begge lister hadde over 400 utvalgte programmer av typen som kan utføre én eller få oppgaver, men som utfører oppgavene sine veldig bra. Begge lister er pent oppdelt i kategorier, noe som gjør den lett å navigere i, og for dem som ønsker å teste nye programmer eller ganske enkelt liker gratis ting, er dette et sant Mekka.

Med så enorme mengder av programmer innenfor sjangeren freeware og open-source, gir dette deg utrolige muligheter til å finne akkurat de programmene som passer nettopp deg best. Du vil også slippe hele heksejakten gjennom Internett for å finne det programmet (med de og de egenskapene, og som kan det og det osv…du kjenner deg sikkert igjen) som du for tiden har behov for. Nå kan du bare slå opp i listen hvis du får et nytt behov.

Tenkte helgen kunne være en grei tid for nettopp dette. Skjenk deg en kopp nytraktet kaffe og sett deg godt til rette, og trål listene for morsomme og interessante programmer. Hvis du fortsatt skulle være tørst etter mer informasjon, kan du jo ta en titt på hovedsiden til eConsulting.com. Her finner du en enorm kategorisk oversikt som leder til alt fra programmer til webtjenester osv. Med andre ord, det er bare å kose seg!

De overnevnte listene finner du her:

• Freeware
• Open-source

God helg!

Hvis du har tenkt tanken på å starte din egen blogg, er det mange ting du bør gå igjennom hvis du har tenkt å ende opp med et resultet som du skal være riktig fornøyd med. Områder jeg kommer til å dekke i denne forbindelse er anskaffelse av blogg, og videredesigning av den.

Å blogge er det siste store i internettverdenen (bortsett fra ‘hypen’ Web 2.0, da) og du trenger ikke lengre å være flink til å programmere innen internettspråkene (selv om evnen ikke er en bakdel) for å en egen blogg. Det er faktisk det, alle kan faktisk nå få sin egen blogg og det helt gratis. Flere tjenester tilbyr nå gratis opprettelse av blogger. Disse tjenestene har ofte en betalingsversjon med ekstra muligheter (eksempelvis ekstra plass, innstillingsmuligheter, ekstra tjenester osv), men som oftest er gratisversjonen mer enn god nok for oss ‘vanlige’ bloggere. Hvis vi skulle trenge mer, er det jo bare å oppgradere. Noen av bloggtilbyderne gir deg også muligheten til å legge bloggen din på en egen server (hvis du har det da), og dette vil selvfølgelig gi deg større muligheter for kontroll og implementering, samt at plassbegrensningen selvfølgelig blir gjeldende for plassen di har tilgjengelig på din server. Det å legge bloggen på egen server krever dessverre endel kunnskaper innen språkene HTML, PHP og MySQL, og det er kanskje å sette seg vann over hodet hvis du går igang med dette prosjektet som nybegynner. Men, men det er jo lov å prøve seg.

Poenget er at det finnes mange muligheter og mange tilbydere av blogger rundt om på Internett, slik at det gjelder å holde tungen rett i munnen og hodet kaldt mens du tråler gjennom alle alternativene for å finne den tjenesten som passer ditt behov best. Sånn sagt, så er det i mange tilfeller lurt å danne seg en god ide om hva du har tenkt å blogge om (dette kan selvfølgelig endre seg over tid, men det vil føre til en viss peiling på hva dine behov i første omgang er), og tråle gjennom alternativene med behovene i bakhodet.

De største gratisalternativene for bloggtjenestetilbydere på markedet idag er:

1. Blogger - Den mest kjente tilbyderen jeg vet om (kjøpt opp av Google), og som jeg nå bruker. Fordelen er at Blogger tilbyr mye lagringsplass (300 MB opplastede bilder) og har et lett publiseringssystem. Bakdelen er at den mangler endel veldig greie features som andre tilbydere har (eksempelvis kategorier). Fordelen er igjen da at bloggen din kan endres, og med litt bagrunnskunnskaper og litt research kan man finne greie løsninger på Internett som kan implementeres i bloggen din.
2. WordPress - Også en stor tilbyder. Prøvde denne en liten stund, men ble nødt til å bytte tilbake til Blogger da jeg fant ut at WordPress sannsynligvis ikke tilbyr mer en en 20-30 MB plass på sine gratisblogger (leste dette i en artikkel, men jeg har ikke fått dette bekreftet så ta dette med en klype salt). Dette er kanskje ikke noe problem hvis du kan unnvære bilder, men hvis dette stemmer og du har tenkt å poste endel bilder er Blogger, eller å hoste bloggen din selv, eneste alternativer.
3. LiveJournal - Dette alternativet er faktisk overraskende godt, selv om informasjonen kanskje er litt vanskelig å tolke. Det finnes to gratisalternativer: En reklamefri med store begrensninger og en reklamefinansiert med en opplastningsstørrelse på 1 GB. Jeg er dessverre ikke sikker på hvordan dette fungerer i praksis, men du laster ihvertfall opp (videoer, bilder osv) til en såkalt ‘Scrapbook’ hvor du kan stille dem ut (eksempelvis som et galleri). Jeg vil tro at dette har en direkte sammenheng med bloggen i LiveJournal, slik at du kan referere til bilder i din Scrapbook når du viser bilder i bloggen din. Det skulle da ihvertfall være mulig, selv om jeg ikke vet i hvilken grad dette er integrert i posteringsdelen. Vil du se nærmere på forskjellene mellom gratisalternativene, kan du gå her.

Det finnes også flere norske alternativer, som VGs Leserblogger (klikk her hvis du vil registrere deg), eller SOLs blogger, Gulesider.no gratis blogg, Bloggs.no (beta), Blogging.no (Dagbladet) m.m (se Mylder.no for liste over flere bloggtilbydere), mens andre internasjonalt kjente bloggtilbydere enten kun er i betalingsklasse eller beregnet på at du hoster selv (dette er selvsagt et overdrevet utsagn iogmed at det må finnes flere gratisblogger som du slipper å hoste selv, men det er ikke så mange virkelig store aktører der ute utenom de overnevnte, mener nå jeg).

OK, du har altså valg deg en bloggtilbyder som matcher dine behov, og du har på bakgrunn av ditt valg bestemt deg for hva bloggen din skal handle om. Da er det kun én liten detalj igjen (liten og lite, fru Blom), og det er selve utseendet og designen.

Denne delen blir selvsagt helt opp til deg siden det ikke er noe som tilsier at jeg skal kunne vite hva du liker. Det som imidlertid er verd å se på er hvorvidt den enkelte bloggtilbyder gir deg muligheten til å forandre på din blogg design. Hvis endringer ikke er mulig går jeg utifra at du valge denne type blogg på bakgrunn av dette, og at endringer ikke interesserer deg, dvs at utseendet er greit fra starten av. Javel, det er helt greit. Vi er alle forskjellige, men hvis du derimot er en person som liker å fikle og prøve nye ting, eller er interessert i webdesign osv. Da bør du tenke deg om før du velger bloggaktør, siden du da er avhengig av at tilbyderen gir deg mulighet til å forandre utseendet.

Med utgangspunkt i de tre hovedbloggtilbyderne jeg har presentert ovenfor, er det absolutt Blogger jeg kjenner og har fiklet mest med. Dette er også den av de overnevnte som hadde minst features fra starten, og dermed var det et pluss med muligheten for å endre utseendet. Jeg har endret utseendet en god del i forhold til hva som var utgangspunktet, og jeg kommer nok ikke til å stoppe her. Men det er nettopp derfor at Blogger passer meg så bra, nemlig at jeg ikke blir begrenset av tilbyderen. For hjelp til endringer av utseendet i Blogger har jeg benyttet blant annet Freshblog, Free BlogSpot Templates og phydeaux3. Det finnes et hav av steder på Internett hvor du kan søke råd om Blogger, nettopp fordi det er så kjent og så mange som bruker det. For direkte hjelp fra Blogger, gå til Blogger Help.

De andre to tilbyderne er jeg mindre kjent med, men er du interessert kan du starte på LiveJournals FAQ, eller WordPress’ hjelpeside. WordPress skal visstnok, ifølge dem selv, ha en omfattende mulighet til å endre CSSen (malen) på bloggen, samt støtte for plugins og widgets (trolig kun på den hostede versjonen). Hvis du vil ha innspill til utseende på bloggen din, er det bare å ta en titt på Elliott Backs liste over, etter hans mening, de 10 best designede blogger.

Uansett hva du velger er det viktigste at du blir fornøyd. Det verste er å komme godt igang med en blogg for deretter å finne ut at det likevel er store begrensninger på bloggen som hindrer deg i å fortsette i det sporet du ønsker. Da må du enten forsøke å gå rundt problemet, eller flytte til en bedre egnet blogg. Hvis det siste er tilfellet er det bare å inderlig håpe at den har en importfunksjon (WordPress eksempelvis kan importere fra Blogger) slik at du slipper å overføre postene manuelt eller starte på nytt. GRØSS!!!

Lykke til, alle potensielle bloggere!

Har du opplevd at PCen din har krasjet og nekter å starte opp igjen, slik at all data du hadde lagret på maskinen din er så godt som tapt. Vi skulle alle ønske å slippe en slik situasjon igjen, og det er en løsning som gjelder: Backup, backup og atter backup. Problemet er at backup av systemfiler og harddisk ikke akkurat er en fornøyelig ting å gjøre. Dermed blir det kanskje slik at man dytter jobben foran seg, og plutselig er katastrofen et faktum. Og hvor er backupen? Hmmm… Det finnes heldigvis løsninger.

Jeg har tidligere vært borti automatiserte løsninger av backup, og synes dette er den beste løsningen i alle tilfeller. Backup er til for å bli gjort automatisert, mener nå jeg. I går kom jeg over et innlegg i bloggen Lifehacker som tok for seg tre viktige emner:

1. Automatisert backup
2. Automatisert defragmentering
3. Automatisert harddiskreparasjon, etterfulgt av defragmentering

Bloggen Lifehacker tar for seg alle tre punktene i separate artikler, som absolutt er verd en titt.

Hva er egentlig Web 2.0? Jeg skal ikke forsøke å forklare dette særlig inngående. Dette er et relativt uklart område med mange tolkninger, blant annet fordi ingen har hørt om noen Web 1.0. Dermed blir det vanskeligere å definere eksakt hva Web 2.0 er versjon 2.0 av. Er det et forbedret www, eller et programeringsspråk, design eller noe lignende? Uansett er Web 2.0 et ord som har vært mye i luften den siste tiden, men det er, ifølge blogger Kyrre ved Idium blogg, kanskje mer enn et moteord. Han sier blant annet at:

“Som tilfellet er med de beste av moteord, er Web 2.0 litt vanskelig å definere (tenk Microsoft .NET). Web 2.0 kan muligens best sees på som en klase av moteord, et slags monster-moteord.”

Videre utreder han at “det blir klart at Web 2.0 ikke så mye er en teknologi, som en filosofi eller samling med filosofier. Ett sentralt poeng er å utvikle webtjenester på brukernes premisser”. Kyrres kilder på dette området har han tatt fra Tim O’Reillys lille essay, What is Web 2.0?, hvor Tim blant annet tar opp opphavet til Web 2.0. Om dette sier han:

“The concept of “Web 2.0″ began with a conference brainstorming session
between O’Reilly and MediaLive International. Dale Dougherty, web pioneer and
O’Reilly VP, noted that far from having “crashed”, the web was more important
than ever, with exciting new applications and sites popping up with surprising
regularity. What’s more, the companies that had survived the collapse seemed to
have some things in common. Could it be that the dot-com collapse marked some
kind of turning point for the web, such that a call to action such as “Web 2.0″
might make sense? We agreed that it did, and so the Web 2.0 Conference was born.”

Uttrykket fikk etter hvert enorm popularitet, men som likevel ikke har en klarlagt definisjon. I O’Reillys originale brainstorm forsøkte de å definere eksempler på hva som var Web 2.0 og hva som ikke var det (av dem kalt Web 1.0). Et eksempel på hva de kom fram til er at personlige hjemmesider ble definert som Web 1.0, mens blogging ble definert som Web 2.0. Leksikonet Britannica Online var Web 1.0 og Wikipedia var Web 2.0.

Slik jeg ser det blir Web 2.0 mye definert som websider som kan involvere brukerne. Vi har blogging (som nevnt) hvor brukerne kan legge inn posteringer eller kommentarer, Wikier (eksempelvis Wikipedia) hvor brukerne kan legge inn sine egne innlegg. Det finnes websider (webtjenester) som tilbyr programfunksjoner (eksempelvis tekstbehandling, regneark, feedaggregator, e-post osv). Dette er en revolusjon i interaktivitet i forhold til den gamle statiske nettsiden der hovedfunksjonen var å tilby brukeren informasjon.

For å hjelpe Web 2.0 igang har det dukket opp nye teknologier baset på gammel teknologi, som f.eks. XML, XHTML, Ajax (som jeg kommer på nå). Den siste har vært mye i fokus med Web 2.0, og er en mellomting mellom Javascript og HTML (hvis jeg ikke tar helt feil). Funksjonen er ihvertfall at en side som har dette implementert (f.eks i en teksteditor) trenger ikke hele tiden å sende og motta informasjon fra og til serveren, og dermed går alt mye raskere enn hvis man hele tiden måtte vente på at siden skulle oppdatere seg mot serveren. Hastighet er altså en nøkkelfaktor, mens en annen er funksjonalitet. Sammen betyr det at applikasjoner kan lages og tilbys brukere via Internett direkte fra produsentens server. Brukeren kan arbeide på nettsiden fysisk hjemme på sin pc, og når han er ferdig kan han sende informasjonen til serveren. For brukeren blir dette positivt fordi den slipper å laste ned å installere programmet på sin pc, og dermed bruker den heller ikke plass eller ressurser. En annen og stadig viktigere fordel er at programmet kan benyttes fra alle steder som er tilknyttet Internett (og i disse dager er det stadig færre steder som ikke er det). For produsenten ligger fordelen i at piratkopiproblemet forsvinner, vedlikehold og oppdateringer er mye enklere og man slipper å involvere brukerne i det hele tatt. Et problem kan kanskje være at man da blir avhengige av at serverne er operative, og nødvendigheten av et godt backupsystem blir om mulig enda viktigere siden alle brukerne er avhengige av at serveren er opp til enhver tid. Dette er imidlertid en problemstilling jeg ikke skal gå videre inn på nå.

Over til lenkene. Jeg har samlet noen av det beste listene og stedene som svare til kategorien Web 2.0, og veldig mye av tjenestene som tilbys er gratis. Hvis du kikker etter, kan du sannsynligvis finne en Web 2.0 tjeneste for de fleste behov du har, hvis ikke kommer de nok snart.

• News Alloy - En feedreader
• Zoho Planner - Planlegger, kalender
• Writely - Tekstbehandling
• Fold - Startside
• Live.com - Startside + andre tjenester (Microsofts nye prosjekt)
• Listal - En organiserer for bøker, musikk og DVD (sosial organisator)
• More great Web 2.0 Software - Liste over Web 2.0 tjenester
• Listible - En liste til
• Complete list of Web 2.0 Products and Services - En siste og veldig lang liste

Ha er fornøyelig helg!

Har du forsøkt å få PCen din til å gå raskere? Kanskje ved å stille maskinen inn på lite visuelle effekter osv. Vi visste nok alle at det måtte finnes en rekke områder man kunne forbedre hastigheten på, men når kunnskapen ikke er tilstrekkelig nok til å vite hvor man skal starte, er det nok mange som gir opp og heller nøyer seg med minimale endringer. En som tydligvis har skapt seg god forståelse på dette området presenterte mandag 1. mai et omfattende løsningsforlag innen dette emnet på ITpro.no. Forslaget er omfattende på alle måter, og innebærer en totalendring på innstillinger, reinstallering av Windows (må ha Window XP Pro) og partionering av hardisken.

Alt i alt skal du ende opp med en virkelig rask PC. Artikkelforfatteren påstår at du vil ende opp med en maskin som er mellom 10-40% raskere i alle omstendigheter. Han påstår videre at
hans Intel Pentium 4 541HT(3,2 GHz) starter på ca. 6 sekunder, og på 2 sekunder senere er han koplet på nettverket.

Om dette faktisk stemmer gjenstår å se, men løsningsforslaget hans (jeg sier hans selv om løsningsforslaget er anonymt innsendt, så kan andre bedømme om anonymiteten kan virke mistenkelig) virker interessant. Jeg har dessverre ikke studert det godt nok til å verifisere om dette faktisk er mulig, men jeg kan faktisk tenke meg å prøve ut løsningen, om ikke annet for å se om det faktisk er mulig å oppnå en radikalt forbedret hastighet på denne måten. Det får bli mot sommeren når tiden er moden, men jeg skal komme tilbake til dette når, eller hvis det skjer.

Er du interessert i å forsøke selv, kan du finne løsningsforslaget her.

Mange har sikkert hørt om Skype, men det er sikkert endel som ikke har det klart for seg hverken hva det egentlig står for og hvilke muligheter det gir brukerne av systemet.

Ok, en ting av gangen. Hva er Skype? Skype er, ifølge deres hjemmeside “en liten programvare som gjør at du kan snakke gratis over Internett”. Denne programvaren kan altså forveksles som nok et chatteprogram (jfr. MSN Messenger, Google Talk og Yahoo! Messenger), men den tilbyr også muligheten til å snakke direkte med den andre parten. Dette er en funksjon vi også kan finne både i MSN Messenger og Yahoo! Messenger. Hva er det som skiller Skype fra disse andre programmene?
Jo, det kommer jeg til nå. Skype har, i tillegg til de overnevnte funksjonene (som innebærer at Skype faktisk stiller på høyde med dem som chatteprogram), en telefonfunksjon innebygd i programmet. Denne funksjonen gir dermed programmet unike muligheter i dagens bredbåndtider. Jeg skal gå nærmere inn på funksjonene i det følgende.

Skype har mulighet til å ringe telefonnummre, og dette gjør ikke bare at du kan sitte ved PCen din og ringe hvem som helst, men du kan også skaffe deg en såkalt usb-telefon, eller et usb-telefonadapter. Med disse øker du Skypes funksjonalitet og potensiale i stor grad, gjennom at du nå faktisk kan bruke Skype som en vanlig telefon. Du kan ringe og motta samtaler, og så lenge du ringer til andre Skype-brukere er det helt gratis. Selv om du ringer til vanlige telefonabonnenter, eller til mobiltelefoner, koster dette en brøkdel av vanlig pris. Forutsetningen er at du på forhånd fyller på Skype-kontoen, men dette kan være en fordel iogmed at du dermed får full oversikt over hvor mye du har igjen, og det blir aldri mer enn du har råd til.

Når det gjelder oppsett av Skype på PC, har jeg personlig hatt god erfaring på dette området. Det kan imidlertid være greit, hvis du har mulighet, å sette av en maskin (gjerne en eldre maskin som du enten ikke bruker lengre eller bruker lite) til å stå på hele tiden. Jeg har gjort det slik at jeg har kjøpt et usb-telefonadapter av typen IPSMART fra elkjøp. Dermed har jeg kunne benytte et eldre trådløst telefonsett til å ringe via Skype. Det er derimot ingen forutsetning at telefonen man kobler i adapteret må være trådløs, men det kan være en fordel siden man da kan bevege seg rundt i huset. Adapteret er slik at man kobler til telefonen i den ene siden, og en usb-kabel i den andre. USB-kabelen blir så koblet til den aktuelle PCen, MEN ikke før programvaren er installert. Det er også viktig å huske på at man på forhånd har vært hos Skype, og registrert en konto, og lastet ned og installert programmet slik at dette ligger klart før installasjonen av usb-telefonadapter eller usb-telefon begynner.

Oppsettet blir som følger:

1. Opprett en Skype-konto
2. Last ned og installer Skype-programmet
3. Installer programvaren (og driveren(e)) som følge med usb-telefonadapteret eller usb-telefonen.
4. Plugg inn usb-telefonadapteret eller usb-telefonen i PCen

Det skal nevnes at det kan være en idé å gå litt igjennom hva salgs utstyr man er best tjent med, og er det få eller ingen man kjenner som allerede benytter Skype eller har bredbånd er det kanskje ingen vits hvis du kun tenker på å ringe gratis. Det kan likevel være verd det hvis du ringer endel av og til, og fra før av har et telefonabonnent med lav månedspris (noe som vanligvis betyr høy minuttpris). Da kan du med fordel benytte Skype til å ringe, siden du da får en betydelig lavere minuttpris. Det som videre kan være et ankepunkt er på hva du skal investere i. Du kan som nevnt benytte et usb-telefonadapter, en usb-telefon eller du kan faktisk bare bruke et headsett (hodetelefon med mikrofon). Kjøper du telefonadapteret som koster rundt 400 kroner, må du kanskje også regne med en telefon i tillegg (hvis du ikke har en ekstra i fra før). En usb-telefon kan skaffes for alt fra 80 kroner og oppover, men det er selvfølgelig da også store forskjeller i kvalitet (et eksempel er DORO 212IP). Et headsett (eksempelvis Plantronics Audio 50) ligger også innenfor samme kostnadsrammene, og med samme kvalitetspremisser. Du kan enkelt si det slik: Du vet best hva du selv trenger, men det er viktig å veie litt frem og tilbake.

IPSMART - USB-telefonadapter

DORO 212IP - USB-telefon

Plantronics Audio 50 - Headsett

Til slutt vil jeg bare si at om dette er noe for deg, slutter ikke Skypes funksjonalitet her. Det ligger mange muligheter gjemt i programmet, og eventuelle tilleggsprogram, slik at bruksområdet hele tiden kan utvides for dem som ser det i sin interesse å utforske det.

For dem som ønsker en videre lesning til denne introduksjonen anbefales boken Skype Hacks utgitt av forlaget O’Reilly. Jeg kommer forøvrig sannsynligvis tilbake til dette ved en senere anledning.