You are currently browsing the category archive for the ‘Byggestil’ category.

Dette er den andre artikkelen av to som utgjorde min mellomfagsoppgave i historie ved Høgskolen i Agder under temaet Landskap, arkitektur og byggeskikk. Den første artikkelen tok for seg den kulturelle påvirkningen landskapet på Svinør og Sæløer har opplevd fra et komparativt perspektiv. Denne artikkelen vil ta for seg den utviklingen som skjedde innenfor byggeskikk og endringer i byggestiler. Vi ser nemlig en klar endring i byggestiler når vi trekker en kronologisk linje fra de første registrerte fastboende på 1600-tallet til vårt århundre. Det skal som jeg nevnte i forbindelse med den første artikkelen også her tilføyes at denne artikkelen er preget av mangelfull tid, slik at en eventuell utvidet undersøkelse ville sannsynligvis kunne avdekke ytterligere informasjon om emnet. Jeg har dessverre foreløpig avgrenset meg til Lyngdal og Sæløer, så en eventuell fremtidig utvidet undersøkelse, fra min side, vil sannsynligvis ikke dekke Svinør.

Tema: Arkitektur på kysthavsøysamfunnene Sæløer og Svinør utenfor Vest-Agder.

Hva slags byggestil har bygningene på Sæløer sammenlignet med dem vi finner på Svinør, og hva forklarer likheter og ulikheter?
Innledning:

Jeg skal i denne oppgaven gi en oversikt over og sammenligne utviklingen av byggestilene på Svinør og Sæløer, deretter skal jeg gå inn på forskjeller og ulikheter med denne utviklingen. I Jeg kommer til å legge opp beskrivelsene tidsmessig kronologisk slik at det er lettere å se utviklingen av øysamfunnets bebyggelse. Jeg har lagt ved et kart over Sæløer og Svinør som jeg hele tiden vil referere til (Vedlegg 1 og Vedlegg 2). Oppgaven kommer i hovedsak til å bli framlagt som en tidsmessig kronologisk utvikling.

Sæløer:

Sæløer ligger vest for Lindesnes, i Lyngdal kommune, og er et øysamfunn med to øyer. Østre og vestre Sæløer danner øysamfunnet Sæløer som jeg heretter kommer til å omtale i stedet for de enkelte øyer. Husene på Sæløer ligger i en lun havn mot landsiden, og har en utgang mot nordøst. Husene er plassert på rekke ved siden av hverandre, og det er lagt brygge slik at man kan vandre langs husene. I tillegg har det i de senere år blitt bygd en molo som knytter de to øyene sammen slik at man ikke lenger trenger båt for å komme over.
Sæløers eldste bygning var Gnr.3 Bnr.1 eller G 3/1 på kartet. Huset var oppført som et Våningshus i 1725 av laftet tømmer i 2 etasjer (Vedlegg 3), og ble senere i 1860 påbygd.[1] Dette skipperhuset ble revet omkring 1960, og et nytt hus ble bygd opp (Vedlegg 4). På 1800-tallet ble det bygd flere hus i Sæløer, hus som står den dag i dag.
Gnr.4 Bnr.4 (G 4/4) også kalt Skvettholet (pga sjøsprøyten under visse forhold)[2] ble oppført i 1800 i halvannen etasje.[3] Huset har kvist ut mot havet, noe som også har blitt brukt av senere oppførte hus rundt Sæløer havn. Huset har mulige elementer av sveitserstil, men dette må ha blitt tilført senere. Huset har utoverhengende tak, noe som er typisk sveitserstil (Vedlegg 5).[4]
Gnr.3 Bnr.5 (G 3/5) ble oppført i 1807 og var et Våningshus av tømmer i 2 etasjer.[5] Huset som minner om det revne skipperhuset på Gnr.3 Bnr.1 hadde en symmetrisk ytre fasade, bortsett fra vinduet over døren som ikke var plassert midt over. Dette huset ble også revet og et nytt ble oppført i 1954 (Vedlegg 6).
Gnr.3 Bnr.3 (G 3/3) ble i 1845 oppført som et halvannen etasjes laftebygg.[6] Dette er et Våningshus som ble bygd med sterke innslag av sveitserstil. Latinkors i vinduene, utoverhengende takflater, samt pynt innunder takflatene tilsier dette (Vedlegg 7).
Gnr.3 Bnr.6 (G 3/6) ble oppført omkring 1850 i halvannen etasjes og laftebygd.[7] Huset er, som det forrige, i sveitserstil av samme grunner som det forrige huset (Vedlegg 8).
Gnr.4 Bnr.3 (G 4/3) er oppført i halvannen etasje i 1893.[8] Huset har elementer av sveitserstil ved utoverhengende takflater, men ellers ikke lett å definere noen eksakte elementer. Symmetrisk er huset gjennomført, og huset skiller seg ut med to takvinduer som ser ut mot havnen (Vedlegg 9).
Et av de eldre husene i Sæløer er ”Malias hus” (M 2). Når bygget er oppført er uvisst, men lignende bygg på Svinør vitner om at det stammer fra 17-1800-tallet. Huset har et sørlandshuspreg, og er symmetrisk framme med dekor rundt vinduer og inngang (Vedlegg 10).
Resten av husene, med kjent oppføringstid, på Sæløer er oppført på 1900-tallet. Jeg fortsetter byggestilmessig kategorisk. Flere hus bygd på 1900-tallet hadde sveisterstilelementer, men det ble ofte blandet inn elementer av jugendstil også. Gnr.4 Bnr.2 og 6 (G 4/6 og G 4/2) begge oppført i 1935) er de byggene med klarest Jugendstilpreg, men også her kan man se elementer av sveiserstil (Vedlegg 11). Vi se det i halveise korsvinduer og en kvist på framsiden. Kvisten er mer et sveisterstilelement en jugendstil. Grunnen til at de gikk mikset stilene på denne måten kan godt være at det var viktigere med god utsikt (fra kvisten) i stedet for å overholde en ren stil. Byggene har også valmede tak, noe som ofte går under Jugendstil og finnes i husene under Gnr.3 Bnr.6 (G 3/6 S.F Knutsen & S.B. Knutsen). Gnr. 3 Bnr.4 (fra 1937) har også Jugendstiltrekk i vinduene, samt at man kanskje kan trekke sveitserstil ut av de samme vinduene (Vedlegg 12). Bygget er i seg selv et særsyn. Ellers er både Gnr.3 Bnr.6 (Solborg – oppført 1931) (Vedlegg 13) og Gnr.4 Bnr.1 (Vedlegg 14) oppførte med sveitserstiltrekk.

Svinør:

Svinør er et øysamfunn øst for Lindesnes. Bebyggelsen her ute er samlet i et havneområde på lesiden av Svinør (dvs. på hovedøyas nordside). Samtidig er det også bebyggelse på naboøya Hammerøy, og på den lille øya Holmen som ligger i innkjøringen til Svinør havn. Disse øyene (hovedøya, Hammerøy og Holmen) vil jeg framover stort sett omtale som Svinør og øysamfunnet siden jeg omtaler hele dette området som ett område i min sammenligning med øysamfunnet Sæløer (som i likhet med Svinør består av flere øyer). Husene er altså samlet rundt havnen og danner et torg hvor alt er samlet på en plass. Den største delen av dette torget ligger på hovedøya, og her ligger husene relativt tett. Mellom og foran husene er det mulig å vandre på grunn av oppbygde brygger og stier. Det er altså tydelig at livet samlet seg her.

De eldste husene i Svinør er oppført på 1600-tallet. Dette er hus 6 (den eldste delen) 13, 18 og 22 (Vedlegg 15). Hus 13 er fra tidlig 1600-tallet og fikk forandringer på 1800-tallet hvor de små vinduene ble erstattet av større som var for store til rammene.[9] Hus 13 består av to deler som ikke er oppført samtidig, og har en byggestil hvor annen etasje er bygd noe over første. Dette er ifølge Ågot Gulbrandsen og Ådne Fardal Klev i boken Svinør – Ryggen mot Norge Blikket mot havet en byggestil som er ”bedre kjent i sydligere land”.[10] Den samme byggestilen er for øvrig benyttet på hus 18 hvor vi også finner denne utoverhengende andreetasjen, noe som jeg mener kommer klarere fram på Vedlegg 16 (s.362) enn hus 13 og Vedlegg 17. Hus 18 har et lignende utgangspunkt, men har et mye klarere utbygg over førsteetasje enn hus 13, og er i tillegg sammenbygd med sjøbuen ved siden av. Huset er stort og strekker seg over 2 og en halv etasje, med dype vinduer. En kilde forteller at huset bærer preg av flere epoker, og dermed er bygd i flere trinn, selv om det opprinnelig nok var et av de eldste husene i Svinør. Samme kilde mener også å se at det er mulig å finne barokkstil, nettopp i den uthengende etasjen og de dype vinduene.[11] Hus 21 stammer også sannsynligvis fra slutten av 1600-tallet, men det har dessverre ikke overlevd fram til våre dager. Kildene forteller at det i den siste tiden kun ble brukt til løe og flor.[12] Huset var reist i 2 etasjer, og var sannsynligvis rødmalt. Det siste huset fra 1600-tallet er hus 22 (Vedlegg 18) som også er et toetasjers hus. Huset skulle opprinnelig vært revet i første halvdel av 1800-tallet, men dette skjedde likevel ikke, og huset står fortsatt slik det ble bygd.[13] Selve huset er relativt enkelt. Ingen dekor og usymmetrisk oppført. Huset på Holmen ved innkjøringen til Svinør havn bærer preg av å være fra slutten av 1600-tallet.[14] Huset er som de andre toetasjers hus fra 1600-tallet et høyreist bygg med god dybde. Huset hadde opprinnelig husrom til to familier, og hadde mye større areal (Vedlegg 19). Huset har også et tilbygg på husets bakside hvor taket er forlenget slik at husets dybde blir vesentlig lengre enn normalt.
På 1700-tallet ble hus 1 (siste halvdel av 1700-tallet), 10 (før 1785), 12 (begynnelsen av 1700-tallet), 14 (før 1785), 17 (tidlig på 1700-tallet), 19 (første halvdel av 1700-tallet), 20 (før 1737) og 23 (en gang på 1700-tallet). Det som slår meg er at mange av de eldste husene er relativt store (ofte 2 etasjer), og dette kan tyde på god plass og rimelig velstand her ute. Ellers så ser man ofte trekk av at hus har blitt oppført og senere utvidet. Dette gjelder blant annet hus 10 (Vedlegg 20) som har en eldre østlig del og en nyere vestlig. Huset skiller seg også ut ved at det ikke er et toetasjers bygg.[15] Andre hus som er bygd i flere trinn er hus 19 (Vedlegg 6) og har ofte huset to familier på samme tid. Hus 10 (Vedlegg 20), 12 (Vedlegg 21) og 23 (Vedlegg 22) skiller seg ut fra mengden, utseendemessig. Alle disse husene er mindre en de andre toetasjers sørlandshusene. Hus 10 er kanskje det som skiller seg minst ut, men det er ikke oppført i 2 etasjer slik som ”hovedtrenden” på 1600-tallet er ute var. Hus 12 er et hus med dekor over dører og vinduer, noe som vitner om velstand. Huset skiller seg derimot ut på grunn av den spesielle konstruksjonen. Huset har døren helt mot øst, samt et utbygg på vestre side. Det siste huset i rekken er bygd med en kvist over inngangsdøren. Huset er for øvrig det eneste i Sæløer med kvist.[16] Kvisten er plassert usymmetrisk med resten av huset. Den søndre delen er lengre enn den nordlige delen.
En del av de eldre husene ble bygd rett opp på fjell, og har dermed fått fjellet opp i huset, slik at huset måtte tilpasses til fjellet. Dette er tilfellet i hus 22, som måtte justere både gulvhøyde i kammerset, samt skjule fjellknatter med en seng.[17] Dette vitner om tidlige konstruksjoner hvor man ikke hadde samme muligheter og byggeteknikker som i de senere tider. Likevel ser vi at husene ble plassert i vannkanten, selv om dette ikke alltid har vært optimale steder. Slik ser vi at plasseringen av huset ved vannkanten var viktigere enn det estetiske utseende innendørs.
Husene bygd på 1800-tallet, hus 2 (ca. 1850), 3 (omkring 1835), 4 (omkring 1850), 5 (omkring 1800), 7 (1884), 8 (1860), 9 (omkring 1800), 11 (tidlig 1800-tallet), 17 (omkring 1800), 26 (omkring 1887), 27 (omkring 1859), 30 (gammelt men ombygd i 1880-årene), 31 (bygd mellom 1811 og 1835) og hus 32 (trolig siste halvdel av 1800-tallet), har oftest det fellestrekket at de er mye mindre enn de eldre husene på Svinør. Det finnes selvfølgelig unntak: Hus 11, 17 (Bugge-huset), 30 (Tollboden) og 31 har alle to etasjer og er høgreiste bygg. Felles for dem alle er at de er bygd tidlig på 1800-tallet, eller som hus 30 som har en relativ ukjent datering, men som ble ombygd i 1880-årene. Det skjedde dermed sannsynlig en endring i byggestilen fra de eldre større og romsligere hus til mindre hus, og sammen med denne endringen dukket også andre byggestiler opp. Fra midten av 1800-tallet dukket sveitserstilen opp,[18] og dette kan vi se på flere av husene i Svinør. Hus 2, 7, 8, 17, 24, 25, 26, 28 og 31 er bygd på 1800-tallet og har fått sveitserstilen eller elementer av sveitserstil. Det er også mulig at sveitserstilelementer har kommet senere, som f. eks. hus 31 som er bygd mellom 1811 og 1835. Dvs. før sveitserstilen kom. Det er derimot ikke bare hus fra 1800-tallet som har fått denne stilen. Den har også kommet slike elementer i hus 16 og 21, og da særlig ved latinkors i vinduene. Hus 16 har også fått pynt under det utoverhengende taket på langsiden. Det utoverhengende taket og pynt er typiske sveitserstiltrekk.[19] Alle de overnevnte husene som har sveitserelementer, bortsett fra hus 2, har latinkorset i vinduene. Hus 7 er av en kilde ment å være empire,[20] men selv om elementet, som hører inn under klassisismen,[21] over inngangspartier er nettopp dette, så har huset i større grad elementer av sveitserstilen gjennom latinkors, utoverhengende takflater, pynt under takflatene både på kortside og langside. Hus 17 og 31 er de eneste toetasjers hus som har tilført slike elementer, mens hus 24, 25 og 28 er de mest gjennomførte sveitserhusene på Svinør. Hus 24 var ikke i utgangspunktet sveitserhus, men ble revet og bygd om ca. 1910. Hus 24, 25 og 28 er for øvrig de siste oppførte hus i Svinør, og alle kom på 1900-tallet.

Både på Sæløer og Svinør ser vi et mangfold av byggestiler, og selv om sørlandshusene dominerer på Svinør, så ser vi at samfunnene har blitt påvirket av nærområdene, eller i Svinørs tilfelle, hvor de var et sted med mye gjennomfart av utenlandske skip, kunne de godt blitt påvirket av europeiske stiler. Et mulig eksempel er hus 18 på Svinør som hadde sydlandsk stil.[22] Påvirkning har ført til endrede byggestiler, som at sveitserstilen har blitt brukt. Dette er en stil som ofte forbindes med utskiftningsloven på midten av 1800-tallet. Grunnen er at i denne prosessen ble teigene på gårdene samlet for å kunne drive jordbruket mer effektivt, og gårdene ble spredt. [23] I denne perioden ble populariteten på sveitserhus stor. Først i byene (1840-50-tallet) og siden landsbygdene.[24] De nye gårdene ble ofte oppbygd i sveitserstil. I tillegg kunne nye tilleggshus og de uflyttede stående hus etter hvert få denne stilen.[25] Når vi går inn på 1900-tallet preger denne stilen Svinør og Sæløer, men Sæløer har i tillegg fått noen hus oppført i Jugendstil. Fellestrekket er at uthavnene ble påvirket av inn- og utland gjennom kontakt, og fikk disse byggestilene importert ut til utkanten av Norge. Selv om de ofte, i Sæløer sitt tilfelle, ble oppført sent i de enkeltes bygningsstilperiode. Husene, da særlig i Svinørs tilfelle, har gått fra å være ruvende i terrenget til å bli mindre og til slutt få en byggestil som ikke dominerer terrenget slik som i utgangspunktet. Det har vært andre livsvilkår og muligheter på Svinør i forhold til Sæløer, og dette har blitt klart gjennom byggestilene i de forskjellige øysamfunnene. Svinør har hatt større gjennomfart og mye utenlandsk skipsfart, noe som har gitt utslag i et kjøpstadsligninde samfunn med store størrelser på husene på 1600-tallet,[26] mens Sæløer har vært mer isolert og kun vært et fiskersamfunn med losdrift. Man kan kanskje si at begge to øysamfunns befolkninger har tilpasset både levestil og byggestil til hvor de lever.

Oppsummering:

Samlet sett kan vi si at øysamfunnene Svinør og Sæløer minner mye om hverandre i byggestil og byggeskikk, men siden Svinør har hatt en betydelig større gjennomfart har samfunnet her vært større, og levevilkårene har vært bedre. Det har blitt bygget større og mer enn i Sæløer, men utviklingen har omtrent vært den samme begge steder. Svinør har hatt større kontakt med inn- og utland på grunn av skipsfarten og dette har påvirket byggestilen i en viss omfang, men samlet sett er utviklingen veldig lik.

Litteraturliste:

Bergh, Trond – Hanisch, Tore – Lange, Even – Pharo, Helge (2002) Norge fra u-land til i-land, Pensumtjeneste AS, Oslo
Brekke, Nils Georg – Nordhaugen, Per Jonas – Lexau, Siri Skjold (2003) Norsk arkitekturhistorie – fra bronsealder til det 21.århundret, Det norske samlaget, Oslo
Christensen, Arne lie (1995) Den norske byggeskikken, Pax Forlag A/S, Oslo
Gulbrandsen, Ågot – Klev, Ådne Fardal (1997) Svinør – Ryggen til Norge – Blikket mot havet, Snartrykk
Nordberg-Schulz, Christian – Havran, Jiri – Van der Eynden, Jo (1996) Våre vakre hus Sørlandet, Orfeus Forlag AS, Oslo
Lian, Oddleif (1994) Austad I – Gard og folk, Lyngdal Kommune, Lyngdal
Reinert, G. (1957) Norges bebyggelse – Sørlige seksjon – Herredsbindet for Vest-Agder – vestre del, Oslo
Reinert, G. (1957) Norges bebyggelse – Sørlige seksjon – Herredsbindet for Vest-Agder – østre del, Oslo

[1] Norges Bebyggelse s.14
[2] Lian s.66
[3] Norges Bebyggelse s.15
[4] Norsk Arkitekturhistorie s.227
[5] Norges Bebyggelse s.14
[6] Norges bebyggelse s.14
[7] Norges bebyggelse s.14
[8] Norges bebyggelse s.15
[9] Gulbrandsen s.271
[10] Gulbrandsen s.322
[11] Norberg-Schulz s.42
[12] Gulbrandsen s.391
[13] Gulbrandsen s.403
[14] Gulbrandsen s.465
[15] Gulbrandsen s.295
[16] Gulbrandsen s.410
[17] Gulbrandsen s.403
[18] Christensen s.279f
[19] Norsk arkitekturhistorie s.227
[20] Gulbrandsen s.282
[21] Norsk arkitekturhistorie s.236
[22] Gulbrandsen s.363
[23] Bergh s.38
[24] Norsk arkitekturhistorie s.227
[25] Norsk arkitekturhistorie s.269
[26] Gulbrandsen s.232

Reklamer

Kalender

desember 2017
M T O T F L S
« jan    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Arkiverte poster

Leifs Bokmerker